kiretcá
 : kiretca
Étymologie
- Dérivé de kiretca (« but, point »).
Verbe
| Personne | Présent | Passé | Futur | 
|---|---|---|---|
| 1re du sing. | kiretcá | kiretcayá | kiretcatá | 
| 2e du sing. | kiretcal | kiretcayal | kiretcatal | 
| 3e du sing. | kiretcar | kiretcayar | kiretcatar | 
| 1re du plur. | kiretcat | kiretcayat | kiretcatat | 
| 2e du plur. | kiretcac | kiretcayac | kiretcatac | 
| 3e du plur. | kiretcad | kiretcayad | kiretcatad | 
| 4e du plur. | kiretcav | kiretcayav | kiretcatav | 
| voir Conjugaison en kotava | |||
kiretcá \kirɛtˈʃa\ ou \kiretˈʃa\ transitif
Prononciation
- France : écouter « kiretcá [kirɛtˈʃa] »
Références
- « kiretcá », dans Kotapedia