externus
Latin
Étymologie
Adjectif
| Cas | Singulier | Pluriel | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Masculin | Féminin | Neutre | Masculin | Féminin | Neutre | |
| Nominatif | externus | externă | externum | externī | externae | externă |
| Vocatif | externe | externă | externum | externī | externae | externă |
| Accusatif | externum | externăm | externum | externōs | externās | externă |
| Génitif | externī | externae | externī | externōrŭm | externārŭm | externōrŭm |
| Datif | externō | externae | externō | externīs | externīs | externīs |
| Ablatif | externō | externā | externō | externīs | externīs | externīs |
externus \eksˈter.nus\
Synonymes
Dérivés
- externo (« rendre étranger »)
Références
- « externus », dans Félix Gaffiot, Dictionnaire latin français, Hachette, 1934 → consulter cet ouvrage