ergaunern
Allemand
Étymologie
Verbe
| Mode ou temps | Personne | Forme | 
|---|---|---|
| Présent | 1re du sing. | ich ergaunere | 
| 2e du sing. | du ergaunerst | |
| 3e du sing. | er/sie/es ergaunert | |
| Prétérit | 1re du sing. | ich ergaunerte | 
| Subjonctif II | 1re du sing. | ich ergaunerte | 
| Impératif | 2e du sing. | ergaunere! | 
| 2e du plur. | ergaunert! | |
| Participe passé | ergaunert | |
| Auxiliaire | haben | |
| voir conjugaison allemande | ||
ergaunern \ɛɐ̯ˈɡaʊ̯nɐn\ (voir la conjugaison)
Prononciation
- Berlin : écouter « ergaunern [ɛɐ̯ˈɡaʊ̯nɐn] »