Helvetius
Latin
Étymologie
- Diminutif de Helvii.
Adjectif
| Cas | Singulier | Pluriel | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Masculin | Féminin | Neutre | Masculin | Féminin | Neutre | |
| Nominatif | Helvetius | Helvetiă | Helvetium | Helvetiī | Helvetiae | Helvetiă |
| Vocatif | Helvetie | Helvetiă | Helvetium | Helvetiī | Helvetiae | Helvetiă |
| Accusatif | Helvetium | Helvetiăm | Helvetium | Helvetiōs | Helvetiās | Helvetiă |
| Génitif | Helvetiī | Helvetiae | Helvetiī | Helvetiōrŭm | Helvetiārŭm | Helvetiōrŭm |
| Datif | Helvetiō | Helvetiae | Helvetiō | Helvetiīs | Helvetiīs | Helvetiīs |
| Ablatif | Helvetiō | Helvetiā | Helvetiō | Helvetiīs | Helvetiīs | Helvetiīs |
Helvetius
Dérivés
Prononciation
- \helˈu̯eː.ti.us\, [hɛɫ̪ˈu̯eːt̪iʊs̠] (Classique)
- \elˈvet.t͡si.us\, [elˈvɛt̪ː͡s̪ius] (Ecclésiastique)
Références
- « Helvetius », dans Félix Gaffiot, Dictionnaire latin français, Hachette, 1934 → consulter cet ouvrage