wirké
Étymologie
- Dérivé de wirka (« bâillements »).
Verbe
| Personne | Présent | Passé | Futur |
|---|---|---|---|
| 1re du sing. | wirké | wirkeyé | wirketé |
| 2e du sing. | wirkel | wirkeyel | wirketel |
| 3e du sing. | wirker | wirkeyer | wirketer |
| 1re du plur. | wirket | wirkeyet | wirketet |
| 2e du plur. | wirkec | wirkeyec | wirketec |
| 3e du plur. | wirked | wirkeyed | wirketed |
| 4e du plur. | wirkev | wirkeyev | wirketev |
| voir Conjugaison en kotava | |||
wirké \wirˈkɛ\ ou \wirˈke\ intransitif
Dérivés
Prononciation
- France : écouter « wirké [wirˈkɛ] »
Références
- « wirké », dans Kotapedia