welké
Étymologie
- Dérivé de welk (« germe »).
Verbe
| Personne | Présent | Passé | Futur |
|---|---|---|---|
| 1re du sing. | welké | welkeyé | welketé |
| 2e du sing. | welkel | welkeyel | welketel |
| 3e du sing. | welker | welkeyer | welketer |
| 1re du plur. | welket | welkeyet | welketet |
| 2e du plur. | welkec | welkeyec | welketec |
| 3e du plur. | welked | welkeyed | welketed |
| 4e du plur. | welkev | welkeyev | welketev |
| voir Conjugaison en kotava | |||
welké \wɛlˈkɛ\ ou \welˈke\ ou \wɛlˈke\ ou \welˈkɛ\ intransitif
Dérivés
Prononciation
- France : écouter « welké [wɛlˈkɛ] »
Références
- « welké », dans Kotapedia