teyedá
Étymologie
- Dérivé de teyé (« flamber »).
Verbe
| Personne | Présent | Passé | Futur |
|---|---|---|---|
| 1re du sing. | teyedá | teyedayá | teyedatá |
| 2e du sing. | teyedal | teyedayal | teyedatal |
| 3e du sing. | teyedar | teyedayar | teyedatar |
| 1re du plur. | teyedat | teyedayat | teyedatat |
| 2e du plur. | teyedac | teyedayac | teyedatac |
| 3e du plur. | teyedad | teyedayad | teyedatad |
| 4e du plur. | teyedav | teyedayav | teyedatav |
| voir Conjugaison en kotava | |||
teyedá \tɛjɛˈda\ ou \tejeˈda\ ou \tɛjeˈda\ ou \tejɛˈda\ intransitif
Prononciation
- France : écouter « teyedá [tɛjɛˈda] »
Références
- « teyedá », dans Kotapedia