skeul-wern
Étymologie
Nom commun
skeul-wern [1] \skølˈwɛrn\ féminin (pluriel : skeulioù-gwern)
- (Marine) Hauban.
- [...], darn ledet war lein o c’hein en disheol, darn all kludet war ar speurenn pe ur skeul-wern. — (Jarl Priel, An teirgwern Pembroke, Éditions Al Liamm, 1959, page 127)- [...], certains étendus sur le dos à l’ombre, d’autres perchés sur le bastingage ou un hauban.
 
 
Synonymes
- skeul-gerdin
Prononciation
Références
- [1] : Jarl Priel, ROLL AR GERIOU MICHER IMPLIJET EL LEVR-MAÑ., 1959, e-barzh An teirgwern Pembroke, Al Liamm, p. 217.