remzokevé
Étymologie
Verbe
| Personne | Présent | Passé | Futur |
|---|---|---|---|
| 1re du sing. | remzokevé | remzokeveyé | remzokeveté |
| 2e du sing. | remzokevel | remzokeveyel | remzokevetel |
| 3e du sing. | remzokever | remzokeveyer | remzokeveter |
| 1re du plur. | remzokevet | remzokeveyet | remzokevetet |
| 2e du plur. | remzokevec | remzokeveyec | remzokevetec |
| 3e du plur. | remzokeved | remzokeveyed | remzokeveted |
| 4e du plur. | remzokevev | remzokeveyev | remzokevetev |
| voir Conjugaison en kotava | |||
remzokevé \rɛmzɔkɛˈvɛ\ bitransitif
- Joindre (indirectement).
Prononciation
- France : écouter « remzokevé [rɛmzɔkɛˈvɛ] »
Références
- « remzokevé », dans Kotapedia