reaké
Étymologie
- Dérivé de reak (« cloitre »).
Verbe
| Personne | Présent | Passé | Futur | 
|---|---|---|---|
| 1re du sing. | reaké | reakeyé | reaketé | 
| 2e du sing. | reakel | reakeyel | reaketel | 
| 3e du sing. | reaker | reakeyer | reaketer | 
| 1re du plur. | reaket | reakeyet | reaketet | 
| 2e du plur. | reakec | reakeyec | reaketec | 
| 3e du plur. | reaked | reakeyed | reaketed | 
| 4e du plur. | reakev | reakeyev | reaketev | 
| voir Conjugaison en kotava | |||
reaké \rɛaˈkɛ\ ou \reaˈke\ ou \rɛaˈke\ ou \reaˈkɛ\ transitif
Prononciation
- France : écouter « reaké [rɛaˈkɛ] »
Références
- « reaké », dans Kotapedia