ráktun
Forme de nom commun
| Avec suffixes possessifs |
Singulier | Duel | Pluriel |
|---|---|---|---|
| 1re personne | ráktunan | ráktuneame | ráktuneamet |
| 2e personne | ráktunat | ráktuneatte | ráktuneattet |
| 3e personne | ráktunis | ráktuneaskka | ráktuneaset |
ráktun /ˈraktun/
- Essif de ráktu.
| Avec suffixes possessifs |
Singulier | Duel | Pluriel |
|---|---|---|---|
| 1re personne | ráktunan | ráktuneame | ráktuneamet |
| 2e personne | ráktunat | ráktuneatte | ráktuneattet |
| 3e personne | ráktunis | ráktuneaskka | ráktuneaset |
ráktun /ˈraktun/