myoté
Étymologie
- Dérivé de myot (« fourrure »).
Verbe
| Personne | Présent | Passé | Futur |
|---|---|---|---|
| 1re du sing. | myoté | myoteyé | myoteté |
| 2e du sing. | myotel | myoteyel | myotetel |
| 3e du sing. | myoter | myoteyer | myoteter |
| 1re du plur. | myotet | myoteyet | myotetet |
| 2e du plur. | myotec | myoteyec | myotetec |
| 3e du plur. | myoted | myoteyed | myoteted |
| 4e du plur. | myotev | myoteyev | myotetev |
| voir Conjugaison en kotava | |||
myoté \mjɔˈtɛ\ ou \mjoˈte\ ou \mjoˈtɛ\ ou \mjɔˈte\ transitif
Dérivés
Prononciation
- France : écouter « myoté [mjoˈtɛ] »
Références
- « myoté », dans Kotapedia