kobuivé
Étymologie
Verbe
| Personne | Présent | Passé | Futur |
|---|---|---|---|
| 1re du sing. | kobuivé | kobuiveyé | kobuiveté |
| 2e du sing. | kobuivel | kobuiveyel | kobuivetel |
| 3e du sing. | kobuiver | kobuiveyer | kobuiveter |
| 1re du plur. | kobuivet | kobuiveyet | kobuivetet |
| 2e du plur. | kobuivec | kobuiveyec | kobuivetec |
| 3e du plur. | kobuived | kobuiveyed | kobuiveted |
| 4e du plur. | kobuivev | kobuiveyev | kobuivetev |
| voir Conjugaison en kotava | |||
kobuivé \kɔbuiˈvɛ\ ou \kobuiˈve\ ou \kobuiˈvɛ\ ou \kɔbuiˈve\ bitransitif
Prononciation
- France : écouter « kobuivé [kɔbuiˈvɛ] »
Références
- « kobuivé », dans Kotapedia