klevecʼh
Breton
Forme de verbe
Mutation
Forme
Non muté
klevecʼh
Adoucissante
glevecʼh
Spirante
cʼhlevecʼh
klevecʼh
\ˈkleː.vɛx\
Deuxième personne du pluriel de l’imparfait de l’indicatif du verbe
klev
/
klevet
/
kleviñ
/
klevout
.