kieltää

Étymologie

De kieli (« langue (idiome, organe) »).

Verbe

kieltää \ˈki.el.tæːʔ\

  1. Interdire, défendre.
    • Tupakointi keilletty.
      Défense de fumer.
  2. Réfuter, refuser, nier.

Dérivés

  • kielto, kieltäminen
  • kieltäytyä