kakevé
Étymologie
- Dérivé de la préposition keve (« contre »).
 
Verbe
| Personne | Présent | Passé | Futur | 
|---|---|---|---|
| 1re du sing. | kakevé | kakeveyé | kakeveté | 
| 2e du sing. | kakevel | kakeveyel | kakevetel | 
| 3e du sing. | kakever | kakeveyer | kakeveter | 
| 1re du plur. | kakevet | kakeveyet | kakevetet | 
| 2e du plur. | kakevec | kakeveyec | kakevetec | 
| 3e du plur. | kakeved | kakeveyed | kakeveted | 
| 4e du plur. | kakevev | kakeveyev | kakevetev | 
| voir Conjugaison en kotava | |||
kakevé \kakɛˈvɛ\ ou \kakeˈve\ ou \kakɛˈve\ ou \kakeˈvɛ\ transitif
Dérivés
Prononciation
- France : écouter « kakevé [kakɛˈvɛ] »
 
Références
- « kakevé », dans Kotapedia