hébètement
Français
Étymologie
- De hébéter.
Nom commun
| Singulier | Pluriel |
|---|---|
| hébètement | hébètements |
| \e.bɛt.mɑ̃\ | |
hébètement \e.bɛt.mɑ̃\ masculin (orthographe rectifiée de 1990)
- État d'une personne hébétée.
| Singulier | Pluriel |
|---|---|
| hébètement | hébètements |
| \e.bɛt.mɑ̃\ | |
hébètement \e.bɛt.mɑ̃\ masculin (orthographe rectifiée de 1990)