craké

Étymologie

Dérivé de crakef (« redoutable »).

Verbe

Personne Présent Passé Futur
1re du sing. craké crakeyé craketé
2e du sing. crakel crakeyel craketel
3e du sing. craker crakeyer craketer
1re du plur. craket crakeyet craketet
2e du plur. crakec crakeyec craketec
3e du plur. craked crakeyed craketed
4e du plur. crakev crakeyev craketev
voir Conjugaison en kotava

craké \ʃraˈkɛ\ ou \ʃraˈke\ bitransitif

  1. Redouter, avoir peur de, craindre.

Dérivés

Prononciation

Références

  • « craké », dans Kotapedia