craké
Étymologie
- Dérivé de crakef (« redoutable »).
Verbe
| Personne | Présent | Passé | Futur |
|---|---|---|---|
| 1re du sing. | craké | crakeyé | craketé |
| 2e du sing. | crakel | crakeyel | craketel |
| 3e du sing. | craker | crakeyer | craketer |
| 1re du plur. | craket | crakeyet | craketet |
| 2e du plur. | crakec | crakeyec | craketec |
| 3e du plur. | craked | crakeyed | craketed |
| 4e du plur. | crakev | crakeyev | craketev |
| voir Conjugaison en kotava | |||
craké \ʃraˈkɛ\ ou \ʃraˈke\ bitransitif
Dérivés
Prononciation
- France : écouter « craké [ʃraˈkɛ] »
Références
- « craké », dans Kotapedia