Conjugaison:same du Nord/monnet
Conjugaison du verbe monnet (infinif : monnet).
| Indicatif | Conditionnel | Potentiel | Impératif | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Présent | Prétérit | Présent | Présent | Présent | |
| je | monnen | monnejin | monnešin | monnežan | monnejehkon |
| tu | monnet | monnejit | monnešit | monnežat | monne |
| il/elle | monne | monnii | monnešii | monneža | monnejehkos |
| nous deux | monnejetne | monniime | monnešeimme | monnežetne | monnejeahkku |
| vous deux | monnebeahtti | monniide | monnešeidde | monnežeahppi | monnejeahkki |
| ils/elles deux | monneba | monniiga | monnešeigga | monnežeaba | monnejehkoska |
| nous | monnet | monniimet | monnešeimmet | monnežat | monnejehkot monnejeahkkot |
| vous | monnebehtet | monniidet | monnešeiddet | monnežehpet | monnejehket |
| ils/elles | monnejit | monneje monnejedje |
monnešedje | monnežit | monnejehkoset |
| thème négatif | monne | monnen | monneše | monneš | monne |
| Participe passé | monnen | ||||
| Abessif | monnekeahttá | ||||
| Gérondif | monnedettiin | ||||
| Nom d’action | monnen | ||||