Conjugaison:same du Nord/dilket
Conjugaison du verbe dilket (infinif : dilket).
| Indicatif | Conditionnel | Potentiel | Impératif | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Présent | Prétérit | Présent | Présent | Présent | |
| je | dilken | dilkejin | dilkešin | dilkežan | dilkejehkon |
| tu | dilket | dilkejit | dilkešit | dilkežat | dilke |
| il/elle | dilke | dilkii | dilkešii | dilkeža | dilkejehkos |
| nous deux | dilkejetne | dilkiime | dilkešeimme | dilkežetne | dilkejeahkku |
| vous deux | dilkebeahtti | dilkiide | dilkešeidde | dilkežeahppi | dilkejeahkki |
| ils/elles deux | dilkeba | dilkiiga | dilkešeigga | dilkežeaba | dilkejehkoska |
| nous | dilket | dilkiimet | dilkešeimmet | dilkežat | dilkejehkot dilkejeahkkot |
| vous | dilkebehtet | dilkiidet | dilkešeiddet | dilkežehpet | dilkejehket |
| ils/elles | dilkejit | dilkeje dilkejedje |
dilkešedje | dilkežit | dilkejehkoset |
| thème négatif | dilke | dilken | dilkeše | dilkeš | dilke |
| Participe passé | dilken | ||||
| Abessif | dilkekeahttá | ||||
| Gérondif | dilkedettiin | ||||
| Nom d’action | dilken | ||||