Conjugaison:italien/preesistere

preesistere, verbe irrégulier du deuxième groupe, conjugué avec l’auxiliaire avere .


Modes impersonnels

Indicatif

Présent
(io)   preesisto \pre.e.ˈzi.sto\
(tu)   preesisti \pre.e.ˈzi.sti\
(lui / lei)   preesiste \pre.e.ˈzi.ste\
(noi)   preesistiamo \pre.e.zi.stjˈa.mo\
(voi)   preesistete \pre.e.zi.ˈste.te\
(loro)   preesistono \pre.e.ˈzi.sto.no\
Passé composé
(io)  ho preesistito \o pre.e.zi.ˈsti.to\
(tu)  hai preesistito \ˈai pre.e.zi.ˈsti.to\
(lui / lei)  ha preesistito \a pre.e.zi.ˈsti.to\
(noi)  abbiamo preesistito \ab.bj.ˈa.mo pre.e.zi.ˈsti.to\
(voi)  avete preesistito \a.ˈve.te pre.e.zi.ˈsti.to\
(loro)  hanno preesistito \ˈan.no pre.e.zi.ˈsti.to\
Imparfait
(io)   preesistevo \pre.e.zi.ˈste.vo\
(tu)   preesistevi \pre.e.zi.ˈste.vi\
(lui / lei)   preesisteva \pre.e.zi.ˈste.va\
(noi)   preesistevamo \pre.e.zi.ste.ˈva.mo\
(voi)   preesistevate \pre.e.zi.ste.ˈva.te\
(loro)   preesistevano \pre.e.zi.ˈste.va.no\
Plus-que-parfait
(io)  avevo preesistito \a.ˈve.vopre.e.zi.ˈsti.to\
(tu)  avevi preesistito \a.ˈve.vi pre.e.zi.ˈsti.to\
(lui / lei)  aveva preesistito \a.ˈve.va pre.e.zi.ˈsti.to\
(noi)  avevamo preesistito \a.ve.ˈva.mo pre.e.zi.ˈsti.to\
(voi)  avevate preesistito \a.ve.ˈva.te pre.e.zi.ˈsti.to\
(loro)  avevano preesistito \a.ˈve.va.no pre.e.zi.ˈsti.to\
Passé simple
(io)   preesistei \pre.e.zi.ˈstei\
(tu)   preesistesti \pre.e.zi.ˈstes.ti\
(lui / lei)   preesisté \pre.e.zi.ˈste\
(noi)   preesistemmo \pre.e.zi.ˈstem.mo\
(voi)   preesisteste \pre.e.zi.ˈstes.te\
(loro)   preesisterono \pre.e.zi.ˈste.ro.no\
Passé antérieur
(io)  ebbi preesistito \ˈeb.bi pre.e.zi.ˈsti.to\
(tu)  avesti preesistito \a.ˈves.ti pre.e.zi.ˈsti.to\
(lui / lei)  ebbe preesistito \ˈeb.be pre.e.zi.ˈsti.to\
(noi)  avemmo preesistito \a.ˈvem.mo pre.e.zi.ˈsti.to\
(voi)  aveste preesistito \a.ˈves.te pre.e.zi.ˈsti.to\
(loro)  ebbero preesistito \ˈeb.be.ro pre.e.zi.ˈsti.to\
Futur simple
(io)   preesisterò \pre.e.zi.ste.ˈro\
(tu)   preesisterai \pre.e.zi.ste.ˈrai\
(lui / lei)   preesisterà \pre.e.zi.ste.ˈra\
(noi)   preesisteremo \pre.e.zi.ste.ˈre.mo\
(voi)   preesisterete \pre.e.zi.ste.ˈre.te\
(loro)   preesisteranno \pre.e.zi.ste.ˈran.no\
Futur antérieur
(io)  avrò preesistito \a.ˈvro pre.e.zi.ˈsti.to\
(tu)  avrai preesistito \a.ˈvrai pre.e.zi.ˈsti.to\
(lui / lei)  avrà preesistito \a.ˈvra pre.e.zi.ˈsti.to\
(noi)  avremo preesistito \a.ˈvre.mo pre.e.zi.ˈsti.to\
(voi)  avrete preesistito \a.ˈvre.te pre.e.zi.ˈsti.to\
(loro)  avranno preesistito \a.ˈvran.no pre.e.zi.ˈsti.to\

Conditionnel

Présent
(io)   preesisterei \pre.e.zi.ste.ˈrei\
(tu)   preesisteresti \pre.e.zi.ste.ˈres.ti\
(lui / lei)   preesisterebbe \pre.e.zi.ste.ˈreb.be\
(noi)   preesisteremmo \pre.e.zi.ste.ˈrem.mo\
(voi)   preesistereste \pre.e.zi.ste.ˈres.te\
(loro)   preesisterebbero \pre.e.zi.ste.ˈreb.be.ro\
Passé
(io)  avrei preesistito \a.ˈvre.i pre.e.zi.ˈsti.to\
(tu)  avresti preesistito \a.ˈvres.ti pre.e.zi.ˈsti.to\
(lui / lei)  avrebbe preesistito \aˈ.vreb.be pre.e.zi.ˈsti.to\
(noi)  avremmo preesistito \a.ˈvrem.mo pre.e.zi.ˈsti.to\
(voi)  avreste preesistito \a.ˈvres.te pre.e.zi.ˈsti.to\
(loro)  avrebbero preesistito \a.ˈvreb.be.ro pre.e.zi.ˈsti.to\

Subjonctif

Présent
che (io)   preesista \pre.e.ˈzi.sta\
che (tu)   preesista \pre.e.ˈzi.sta\
che (lui / lei)   preesista \pre.e.ˈzi.sta\
che (noi)   preesistiamo \pre.e.zi.stj.ˈa.mo\
che (voi)   preesistiate \pre.e.zi.stj.ˈa.te\
che (loro)   preesistano \pre.e.ˈzi.sta.no\
Passé composé
che (io)  abbia preesistito \ab.ˈbja pre.e.zi.ˈsti.to\
che (tu)  abbia preesistito \ab.ˈbja pre.e.zi.ˈsti.to\
che (lui / lei)  abbia preesistito \ab.ˈbja pre.e.zi.ˈsti.to\
che (noi)  abbiamo preesistito \ab.bj.ˈa.mo pre.e.zi.ˈsti.to\
che (voi)  abbiate preesistito \ab.bjˈa.te pre.e.zi.ˈsti.to\
che (loro)  abbiano preesistito \ab.ˈbj.a.no pre.e.zi.ˈsti.to\
Imparfait
che (io)   preesistessi \pre.e.zi.ˈstes.si\
che (tu)   preesistessi \pre.e.zi.ˈstes.si\
che (lui / lei)   preesistesse \pre.e.zi.ˈstes.se\
che (noi)   preesistessimo \pre.e.zi.stes.ˈsi.mo\
che (voi)   preesisteste \pre.e.zi.ˈstes.te\
che (loro)   preesistessero \pre.e.zi.ˈstes.se.ro\
Plus-que-parfait
che (io)  avessi preesistito \a.ˈves.si pre.e.zi.ˈsti.to\
che (tu)  avessi preesistito \a.ˈves.si pre.e.zi.ˈsti.to\
che (lui / lei)  avesse preesistito \a.ˈves.sa pre.e.zi.ˈsti.to\
che (noi)  avessimo preesistito \a.ves.ˈsi.mo pre.e.zi.ˈsti.to\
che (voi)  aveste preesistito \a.ˈves.te pre.e.zi.ˈsti.to\
che (loro)  avessero preesistito \a.ˈves.se.ro pre.e.zi.ˈsti.to\

Impératif

Présent affirmatif
(tu)  preesisti \pre.e.ˈzi.sti\
(Lei)   preesista \pre.e.ˈzi.sta\
(noi)  preesistiamo \pre.e.zi.stj.ˈa.mo\
(voi)  preesistete \pre.e.zi.ˈste.te\
(Loro)  preesistano \pre.e.ˈzi.sta.no\
Présent négatif
(tu) non   preesistere \ˈnon pre.e.zi.ˈste.re\
(Lei) non  preesista \ˈnon pre.e.ˈzi.sta\
(noi) non  preesistiamo \ˈnon pre.e.zi.stj.ˈa.mo\
(voi) non  preesistete \ˈnon pre.e.zi.ˈste.te\
(Loro) non  preesistano \ˈnon pre.e.ˈzi.sta.no\